BIER OG BIRØKT

Skrevet av Thor E. Sveen,
Styreleder i Salten Forsøksring

Birøkt har siden Egil Willumstad og Henrik Berg hadde sine første kurs i birøkt i Nord-Norge 1995, utviklet seg til å bli en ikke ubetydelig tilleggsnæring for de som har drevet det lengst. Det er plass til enda flere i landsdelen og birøkterlagene ønsker at flere av bøndene oppdager at birøkt kan gi et tilskudd til økonomien på bruket.

Biologi - livet i kuben

Bifamilien er et strengt regulert samfunn hvor det enkelte individ kjenner nøyaktig sin plass. Det har sitt eget kommunikasjonssystem som gjør at enkeltindividet alltid kjenner samfunnets behov. Det kan virke som et sterkt hierarki, men er faktisk ikke det siden alt dreier seg om å utvikle samfunnet og formere det. Det består av en dronning og om sommeren noen hundre droner og opptil 60-70 tusen arbeiderbier.

Biene utvikler seg fra egg lagt av dronningen, eggene utvikler seg til en larve, som forpupper seg. Tiden fra egg til ferdig bie er forskjellig for de tre typer bier: for å utvikle en dronning går det 16 dager, en arbeiderbie trenger 21 dager til utvikle seg og dronen trenger 24 dager. Dette skyldes at biene forer de forskjellige larvene ulikt.

Dronningen er det eneste medlem av familien, som kan legge egg. Om sommeren kan hun legge opptil 2000 egg i døgnet. Den samlede vekt av eggene er nesten dobbelt av dronningens egen vekt, eggleggingen er derfor en kolossal prestasjon, og dronningen har alltid et hoff rundt seg som steller henne, forer og slikker henne.

Dronningen kan bli flere år gammel, opptil fem år. Hennes evne som samlende faktor i bifolket avtar sterk med alderen, derfor vil biene oftest skifte henne ut etter to til tre år. Hun forlater kun bikuben som ung dronning for å parre seg med 8 til 10 droner. Den seden hun får under denne paringsutflukten lagrer hun og bruker til befruktning av de eggene hun legger i hele sin livstid. Paringen foregår alltid 20 - 30 meter oppe i luften når været er godt og lufttemperaturen er passende, ca. 18- 25 grader celsius. Hun vil som voksen kun forlate bikuben når bifolket svermer. Sværmingen er bienes måte å lage nye samfunn.

Arbeidsbiene er hunner som dronningen, men de har ikke utviklede eggstokker og kan normalt ikke legge egg. De er som dronningen utviklet fra et befruktet egg. Dronene er derimot utviklet fra et ikke befruktet egg og har utviklet hannlige kjønnsorganer.
Arbeidsbiene har mange forskjellige arbeidsoppgaver gjennom sin levetid, som om sommeren er ca. 45 dager. Om vinteren kan de leve inntil 8 måneder og starte samfunnet på nytt neste vår.

De nyfødte arbeiderne starter livet med å gjøre rent i kuben. Så forer de larvene, bygger nye vokstavler, bearbeide den nektaren som kommer inn i kuben til honning, deltar i vaktholdet av kuben. Det er vaktbien som stikker deg om du kommer for nær en bikube, alle de andre biene er ufarlige så sant du ikke provoserer dem ved for eksempel å slå etter dem når de flyr forbi. Etter tre uker med arbeide i kuben flyr de ut for å samle nektar og pollen fra blomstene.

Dronene er hanner. Biene bestemmer når det skal lages droner De lager cellene litt større enn normalt og når dronningen går rundt på tavlen og legger egg kjenner hun med følehornene sine det og legger ett ubefruktet egg i den cellen.

Det er kun bruk for droner om sommeren når det er ungdronninger som skal pares.
Dronene har ikke bisamfunnet råd til å fø på gjennom vinteren, så på ettersommeren blir alle dronene kastet ut av kuben. Det kalles droneslaget. Det er kun dronningen og de yngste arbeidsbiene som overvintrer.

I kuben bor biene på vokstavler som de selv bygger ut, birøkteren setter ned i kuben rammer med voksplater som er preget med cellemønster, dett mønstret danner bunnen i cellen og biene bygger veggene. De bygger de flotteste tavler med sekskantede celler. Cellene brukes til mange formål. Dronningen legger egg i dem, et egg i hver celle. Der utvikler larvene og puppene seg. Biene lagrer honning som de har laget av plantenektar i dem og de lagrer pollen som de trenger for å fore larvene med.

Biene levde opprinnelig i naturlige åpninger i gamle trær og lignende. Mennesket begynte for flere tusen år siden og holde bier for honningen sin del. Først laget de uthulte trestammer som de fikk biene til å etablere seg i, senere laget de kuber av halm. Den moderne birøkter holder biene i en firkantet kube med løse tavler slik at han kan ta tavlene ut av kuben og sentrifugere honningen ut av dem.

Foran en slik moderne bikube vil det om sommeren når været er høvelig og det er mye nektar i plantene være en livlig aktivitet med bier som letter og lander hele tiden. På flybrettet foran kubeåpningen er også vaktbiene og de går til angrep på alt som kan virke truende på kuben.

Har du lyst til å besøke en bigård så snakk med birøkteren, de fleste birøktere liker å prate om biene sine og mange har et ekstra sett med slør som han kan låne bort. I Nord-Norge har de fleste birøktere en birase som er kjent for å være fredelige slik at faren for å bli stukket er liten.

Sykdom

Bien kan også bli syke. I Sør-Norge har det kommet angrep av en blodsugende midd på biene: Varroamidden som er en parasitt, det er idag ikke funnet noe middel som kan bekjempe den. Den finnes ikke nord for Dovre enda, det er derfor strenge restriksjoner for å flytte bier. All flytting må rapporteres til distriktsveterinæren og han skal gi godkjennelse i hvert tilfelle. Det skal foreligge helseattest på bigården de kommer fra.

Det er også andre sykdommer på bier som gjør at bifolket kan dø ut, Norge har hittil hatt en restriktiv politikk på import av bier og derfor heler ikke hatt de samme sykdomsproblemene som mange andre land. Husk at bier kan smittes gjennom honning, kast derfor ikke honning av ukjent opprinnelse i naturen.

Sverming og bistikk

Bifamiliene formerer seg ved sverming. Om sommeren, når det blir for mange bier i kuben, lager biene en ny dronning. Like før hun er ferdig utviklet og skal forlate cellen hun ligger i, forlater den gamle dronningen bikuben med ca. halvparten av arbeiderbiene. De vil fly ut å slå seg ned på en stolpe eller i et tre og henge der mens speiderbier finner en ny plass hvor et nytt samfunn kan utvikle seg. Dette kan være en tom kube, et hulrom i en vegg eller et tre. En slik sverm ser voldsom ut og mange blir redd. Den er helt ufarlig, biene i en sverm er kun opptatt av å etablere et nytt samfunn. De stikker ikke.

Et bistikk gjør vondt. Selv birøktere som har blitt stukket mange ganger syns det. For de aller fleste som blir stukket skjer det ikke noe mer enn at det gjør vondt og man blir litt hoven og det klør rundt stikkstedet. Noen mennesker derimot er overfølsomme for bigift. Det kan være meget farlig og krever legebesøk. Brodden vil alltid bli igjen i bistikket og skal fjernes så raskt som mulig. Ikke med fingrene, for da vil giften i giftsekken bli presset inn i den som er stukket, men man skal bruke en kniv eller lignende å skrape bort brodden.

De fleste stikk mennesker får stammer ikke fra bier, men fra veps. Det er vepsen som setter seg i syltetøyet du har på hagebordet om sommeren. Biene har ikke noe nytte av syltetøyet. Trekk biens oppgave er ikke å angripe, men å samle derfor vil den ikke bry seg om mennesker. Biens brodd har mothaker og vil den sitte igjen når bien har stukket, bien dør fordi at giftblæren og endetarmen blir igjen. Vepsens brodd har ikke mothaker og den han stikke flere ganger.

Bier og plantevernmidler

Biene blir forgiftet av sprøytemidler mot lus og andre skadedyr på planter. Det kan også andre polinerende insekter som er viktige for floraen. Derfor er det innført bestemmelser om at slike sprøytemidler bare kan brukes på tidspunkt som polinerende insekter ikke flyr. Alle som driver rådgivning i planteproduksjon skal kunne gi råd om sprøytetidspunkt. Det vitner om dårlig kunnskap når en jordbærdyrker sprøyter åkrene sin i sollys mot skadedyr når størrelsen på avlingen er avhengig av antall besøk av polinerende insekter.
Birøkteren som får biene sine ødelagt av uvettig sprøyting kan kreve erstatning av skadevolderen, det kan fort bli mange penger av det om bigården er stor.

Fakta om bier:

· En bie flyr 30 000 km for å samle en liter honning.

· En bifamilie bruker 8 kg honning som flybrennstoff for å gi birøkteren 1 kg honning.

· Det er ca 80 000 bikuber i Norge med ca. 5 000 000 000 bier.

· En eng med kvitkløver har 40 - 50 millioner blomster pr. dekar. Hver blomst må ha besøk av et polinerende insekt for å kunne sette frø.

· En bifamilie overvintrer med temperaturer helt ned til minus 45 grader celsius.

· Bidronningen parer seg med 8 - 10 droner når hun er en uke gammel. Hun lagrer sæden i en sædblære og kan med det lageret legge befruktede egg i flere år.

· Luktestoff er meget viktig for bifamilien. Dufter fra dronningen styre bikubens utvikling.

· Honningbier og silkesommerfugler er de eneste insekter som holdes som husdyr.

· Biene har språk. En god birøkter bør kunne forstå dette språket.

· Biene lar seg ikke temme. Birøkteren kjenner biene: biene kjenner ikke birøkteren.


"Bien og blomsten"

Biene er av stor betydning for bestøving av blomster. Det er også mange andre arter som virker som polinatorer, men ingen andre arter er tilstede i så stort antall så tidlig om våren som biene. Alle andre naturlige arter i Norge er solitære insekter som må formere seg fra ett individ før de blir effektive. Biene overvintrer i stort antall og er tilstede tidlig om våren.

I Norge ble det tidligere lagt liten vekt på bienes verdi som polinatorer, men ellers i verden blir honningproduksjonen sett på som mindre viktig enn polineringsarbeidet. Det kan virke som fremveksten av økologisk plantedyrking er med på å endre dette også i Norge.

Biene samler nektar fra blomstene. Den blir sugd opp i honningmagen og tilsatt enzymer som biene produserer. I kuben blir den behandlet videre av husbiene, den blir tilsatt flere enzymer og andre stoffer. Den blir tørket til vann innholdet kommer under 20 prosent. Sukkeret i nektaren blir spaltet til druesukker og fruktsukker. Når biene er ferdig med omdanningen av honningen blir den lagret i cellene og disse blir forseglet med et vokslag.

Honningen er fra naturens side ment til å være bienes vinterfor. Dette vil ikke gå bra hos oss for honningen inneholder for mye proteiner som gir fast avføring og biene må fly ut for å tømme seg. Den lange vinteren vil medføre at biene må tømme seg inne i kuben, det vil gi for stort smittepress og biene vill ikke overleve. Derfor må vi gi biene sukker til vinterfor. Det inneholder bare karbohydrater og gir lite fast avfall.


Honningproduksjon

Honningen tar birøkteren og slynger ut av tavlene, siler den og rører den, tapper den på glass klar til bruk.

I Nord-Europa konsumeres nesten all honning som finkrystallinsk. Andre steder er honningen omsatt flytende. Skikken skyldes trolig at honning er vanskelig å få til å krystallisere seg når temperaturen er for høy. Temperaturer rundt 13 grader vil derimot gjøre at honningen krystalliserer fort. Naturlig vil disse krystallene bli store og føles på tungen som sandkorn. Birøkteren rører honningen under krystalliserings prosessen og knuser krystallene slik at de blir mindre og ikke vil kunne kjennes. Slik honning lagret kjølig kan lagres i årevis. Jeg har selv spist honning som var tappet på glass for 30 år siden. Det ble funnet honning i pyramidene som var over 2000 år gammel som fremdeles var spiselig.

· Honningen består av druesukker og fruktsukker. Endel mineraler, proteiner og naturlige smaksstoffer som stammer fra nektaren som blomstene avgir.

· Honningen er antibiotisk, og brukes av mange som sårlegende medium.

· Honning kan ha forskjellig farge alt etter planten den stammer fra.

· Honning bør ikke gies til barn under ett år, den er ikke steril og spedbarn har ikke utviklet beskyttelse mot de bakteriene som kan være i honning.

Bli birøkter

· Birøkt er en spennende hobby

· Den gir kunnskap om samspillet mellom bier og planter.

· Den gir kunnskap om det sosiale insekts utrolige liv

· Det gir et økonomisk utbytte som ikke står i forhold til den relativt beskjedne arbeidsinnsats som er nødvendig.

· Birøkt er den eneste landbruksproduksjon som ikke er knyttet opp til det å eie jord.

· Man kan ha bigård i en villahage, eller på landet. Man trenger bare grunneiers tillatelse.

· De lokale birøkterlag vil være behjelpelig med råd og veiledning.

Det finnes idag birøkt over hele Nord-Norge helt nord til Pasvikdalen. Birøkten er ny og miljøet er ikke skikkelig etablert, men nå avdøde professor Rolf Lunder sa allerede før 2. verdenskrig at det var mulig å drive birøkt i Nord-Norge. Han hadde et nybegynnerkurs på gamle Bodin Landbruksskole i 1954 og det har vert birøkt i Nord hele tiden siden. Lunder var en meget fremsynt mann som hadde visjoner og ideer som ikke passet inn i det etablerte miljøet. Han snakket også om vandrebirøkt lenge før noen andre og ble omtalt som «gal mann» for det. Etterkommerne etter de som kalte han gal, kjemper i dag for retten til å vandre fritt fordi det ikke er økonomisk mulig å drive birøkt uten vandring for å utnytte trekkmulighetene maksimalt.

Jeg tror at Rolf Lunder får rett når det gjelder birøkt i Nord-Norge. Når nordlendingen finner teknikken som skal til vil utbyttet bli høyere pr. bikube i snitt enn det er lenger sør.




ã Våronnavisa 2001